.... Jeg heter Lillan!
 

   








 
 
 

Standardbeskrivelsen for:
Tibetansk Spaniel

Utvidede stamtavler for våre hunder:


Innhold:
Lillans sine røtter
Linnans sin historie
Lillan forteller

 
"Her har dere meg, Lillan, heter jeg og mammanen min heter Cherrie..."


Lillan sine røtter...
Lillan er født den 10. januar 2006 i her på Furuhola. Hun er Cherries tredje, og yngste valp av et kull på tre. Her ser du stamtavlen til Lillan:

Camu-Li's Major-Bailey
(CK)
Født 23.09.2002
Moetica Lancelot
Cho - Oyu Modra Pisnicka
(INTUCH SKCH)
 

Rombon Racoon-Party
(INTUCH SKCH)
 
 
Kulo- Aho's Lucinda
(INT NORD UCH )
Camu-li's Night-Rider
(NORDUCH SV-00 INC UCH)
 
 
Kulo-Aho's Olivia
(SUCH SV-99)
 
 

Sol-Wa-Dalen's Thimmy
18465/01

Sol-Wa-Dalen's Victorio
16644/99

Sommerlyst's Fo Nor-Ba Karim Viking
DK 22404/96
(N UCH)

Sol-Wa-Dalen's Viktoria
09023/95


Sol-Wa-Dalen's Maiken
03534/96

Christopher Columbus
098347/92
(INT N S UCH)

Tusitala's Madonna
19752/94
(N S UCH)

 

Tracy Ullman
født 20. mai 2000
15158/00
Kennel Rosetrase
hjemmet til Tracy

Ålgården's uso Caruso
13240/97

Andante Simba Co-Co-Scot
00105/96
(N UCH)
Hill-Vaagen's Fa-N-Si-Gi-Rl
00859/93
(INT DK S N UCH)
Hill-vaagens kennel
Tusitala's A-Si-Ta
06496/92
(N UCH)
Foto: Jan Kolpus
Oppdretter og eiere:
Anne Grete og Arne Holt, Viul
Tenzing Lobso
DK 35216/85
(N UCH)
Zolo's Zhuma
16955/89

Lillans sin historie...

Ja, jeg er det tredje valpen til Cherrie, ble født kl. 02:13:02, 10. januar 2006 og er den aller, aller minste valpen av alle tre, ja, både til mamma og til Vicky. Mine søsken er Doffen og Tarsha. Doffen, broren min, han er kjempesvær mens Tarsha er da, ja, sånn normal størrelse på. Men begge de to har reist herfra, så nå er det bare lille meg igjen. Ja, må ikke glemme Venja da, valpen til Vicky, det er bare oss to som bor hjemme hos matmor og matfar og mødrene våre.

På bildet ser du meg når jeg var bitte, bitte liten. Da var jeg ikke stor og jeg sov mye den gangen. Men nå, nå sover jeg ikke så mye. Nei, jeg må hoppe og sprette litt og leke med de andre. Vet dere, noen ganger greier jeg å sette Venja ned i bakken, tro det eller ei. Har vært snufsete i nesen siden jeg ble født. Det er så ekkelt når det renner av nesen, men matmor sier at det går over. Ja, først trodde de at jeg aldri skulle bli bra, men så ble de fortalt at sånn vokser en av seg når en er omkring tre måneder. Har vært hos dyrlegen jeg, men han var av en helt annen oppfatning, sa jeg så puslete ut.
- Jeg, puslete, jeg er vel ikke puslete, selv om jeg er mindre enn alle de andre, vel!

Spiser masse, gjør jeg. Matmor og matfar forer meg skikkelig, kan dere tro. Tror de er redd for at jeg skal bli for tynn og ikke vokse skikkelig. Dette med nesen er heller ikke så ille lengre, nesen den begynner

"Er vel ikke puslete jeg, da?"

å bli fin den, skal jeg fortelle dere. Hadde slike små nesekanaler slik at det var ikke så greit å puste bestandig, men som sagt, nå går det så mye bedre.

Matmor og matmor syntes at jeg skulle bli hjemme hos dem i stedet for å dra til noen fremmede, når jeg ikke var helt bra i begynnelsen og plagdes en del. De var jo rett for lille meg. Ikke så rart det da, forstår dem godt jeg.

Dyrlegen hadde sagt at de skulle vente en måned til da jeg var så spretten av med. Heldigvis så sa han det og når matmor hørte at dette var vanlig at en var litt tett i nesen de første månedene på sånne som meg, så ble både hun og matfar lettet.

Så nå forer de meg ekstra ofte så jeg skal bli stor og sterk. Sitter å spiser på bordet jeg, der får jeg middagsmat, flere ganger om dagen.

 
   
 
"Nam, nam, så deilig dette så ut da!"
"Men du verden så mett jeg ble da...sukk!"
   
"Sa du at det var mer mat, eller hva?"
   

"Nei, bedre med en liten lur etter maten..."

   
 
 

Lillan forteller...

Mandag, 10. april 2006:
I dag var jeg med mator og mamma hos dyrlegen å fikk sprøyte, samtidig så ble jeg veiet og nå, veier jeg 1, 85 kilo. Tenk det, så mye veier jeg enda så bitte, bitte liten jeg har egentlig vært.

Det er lenge siden at jeg skrev her sist og mye, mye har skjedd siden april 2006. Det kom en dame på besøk som det bare sa "pang", ja, det var gjensidig må dere forstå. Så nå har jeg flyttet og bor ikke så langt unna, ikke lengre enn at jeg kan komme på besøk innimellom for å hilse på alle de andre og ikke minst mammaen min! Det er kjekt det, må dere tro. Har det kjempefint der jeg bor nå.

 

"Her har dere meg, Lillan da min nye matmor, Mona, hentet meg. Litt usikker var jeg, fordi jeg forsto at jeg skulle flytte, men du verden, jeg har funnet meg veldig godt til rette i mitt nye hjem. Samtidig som det er ikke mange milene til der jeg ble født. Så det hender at jeg er å besøker gamle kjente, mamma og alle de andre, eller at de stikker innom meg, så er det da så farlig?..."