Valpemor og valpene hver for seg:

Hvor lenge går en tispe drektig? Det kan variere, men en regner med sånn rundt et par måndes tid. Å si noe helt eksakt er ikke så lett, alt avhengig av når befruktningen skal ha skjedd. En snakker om at befruktningen kan skje over en periode fra 2 opptil 10 dager. Det vanlige er at en normalt snakker om en drektighet vil vare 63, pluss/minus 2 dager.

Er det noen kjennetegn?
Noen forteller at en allerede etter få dager etter paringen vil en kunne se forandringer på tispa. Det som en kan se på, er at hun virker langt roligere og har en verdighet over seg. Hun vil ikke være så opptatt av å leke med andre hunder som før. Du kan merke at hun ikke deltar så aktivt som før, men trekker seg mer unna.

Dette var faktisk noe vi registerte hos vår Vicky i den første perioden, uten at vi tok det som et tegn på at hun kunne være drektig.

Andre igjen - Cecilie Strømstad/AlternativVet - skriver at de fleste av deres tisper hadde spesielle adferdsendringer etter en parring når de var blitt drektige. Hun kunne registere at de sov veldig mye og ble umåtelig kjælne, lå ofte på ryggen og rullet seg og laget noen mjauende lyder. Når det gjaldt appetitt kunne den veksle mellom det hun kaller ulvehunger og matvegring. Noen få tisper hadde også morgen- eller ettermiddagskvalme.

I motsetning til en kvinne som en er gravid, kan en ikke finne ut om en tispe er drektig ved å måle endring i hormoner. Forskjellen er at en tispe går gjennom en slik hormonendring etter en løpetid om den er blitt drektig eller ikke. Cecilie skriver at, en derimot kan i dag, ved hjelp en ny test - en blodprøve etter 3-4 uker drektighet, konstantere om tispa er drektig.

Noe annet som er vanlig er at tispa etter bare en uke etter parringen har en gulgrønn utflod. Dette er en renselsesprosess som skjer og som vil gå over av seg selv. Etter som drektigheten utvikler seg vil en se en langt mer sparsom blank eller grålig utflod som tiltar de siste ukene av drektighetstiden.

Løpetid og parring?
Det sies at den vanligste årsaken til at en parring ikke lykkes skyldes at parringen har skjedd på feil dag. Spørsmålet blir, når er det da riktig tid for at parringen skal lykkes? Her kan det variere ikke bare fra tispe til tispe men også fra løpetid til løpetid. Så det er ikke så lett å bli klok på. For noen tisper så skal de parres på dag 5 i løpetiden, andre igjen ikke før den 20. dagen. En måte å få indikasjoner på når tiden er inne er å få vite hvordan det var med moren eller bestemoren eller andre tisper i familien var blitt parret. Uansett, den viktigste indikasjonen er å studere tispen, når hun viser tegn på mest villighet. Når hun stiller seg opp for hanhunden, bretter opp halen til side og står helt stille. Da viser hun med tydelighet at nå vil hun la seg parre. Dette kan være vansklig å registrere om en ikke har en hannhund i nærheten som en kan daglig gjøre tester med.

Det finnes to metoder for å få en pekepinn om hvor langt en tispe er kommet i løpetiden. Den ene er å foreta en skjedeutstrykning eller en blodprøve hos veterinæren. En skjedeutstrykning kan bare gi en indikasjon. En mer sikker metode er "hjemmemetoden", det å selv følge med. Det kan være vanskelig noen ganger å vite når dagen for løpetiden startet. Noen tisper blør mye, mens andre tisper blør lite. Etter råd fra mangeårig oppdretter fikk vi tipset å ta en hvit bomullsdott og sjekke hvordan fargen på blodet var. Blodet endrer farge fra rødt, til lyserødt, og så deretter over til brunlig farge, og da er det gunstigst tid for parringen, Tispens vagina forandrer seg også, og den blir hoven og stor. I begynnelsen på løpetiden er tispens vagina hard. Når det er lite blod, fargen er brunlig, og vaginaen er stor, hoven og myk, er det dags for parring. Som regel har tispen en uke der hun blør, deretter en uke der hun ikke blør. De dagene som hun ikke blør, kalles "ståtiden", det vil si at hun er da klar for parring i de dagene som hun ikke blør. Når tispen begynner å blø igjen, er hun i siste løpetidsstadiet. Lengden på løpetiden varierer, og man regner i snitt 21 dager totalt, men vær klar ovver at tispen kan bli gravid i hele 30 dager, altså fra dag en og 30 dager framover. Noen tispen blør mer eller mindre under hele løpetiden, og da er det greit med "hjemmemetoden."

Det tryggeste er å ta en blodprøve, da måler en progesteron-innholdet i tispens blod. Progesteron-innholdet stiger kraftig i dagene før eggløsning. Fra eggløsningen inntreffer tar det ett døgn før egget er modent til å bli befruktet.

Løpetiden begynner med et forstadium som varer omkring en ukes tid. I denne preioden driver tispen å småtisser til stadighet. Om det er hanhunder tilstede eller i nærheten vil de vise stor interesse for tispa som er på dette stadiumet. Nå skal en ikke ta dette som et hundreprosent sikkert tegn fordi når en tispe har urinveisinfeksjon vil hanhunder ofte oppfatte det som om tispa har løpetid. Et annet tegn er at tispens skjedåpning (vulva) og omkringliggende område vil svulme opp, og det kommer blodfargede dråper. Det er slimhinnen i livmoren som blir blodfyldt og tilslutt brister den. Slimhinnen i vagina kan svulme så sterkt opp at enkelte slimhinnefolder rakner ut gjennom ytre kjønnsåpning som polypplignende dannelser og kan skape vanskeligheter ved parringen. Men bortsett fra de anatomiske forandringer ved kjønnsorganene har tispene ofte psykiske forstyrrelser med forandringer i temperamentet. De blir urolige, irritable, de kan rive tøy etc. istykker. Noen tisper er flinke til å slikke seg bak, mens andre igjen bryr seg ikke. Derfor kan det være at du bare finner dråper med blod, mens hos andre tisper vil du se tydelige blod på gulv og når du sjekker henne bak. Denne hevelsen vil gå tilbake og bloddråpene blir lysere og lysere., til du ser den har en mer brunlig farve. Når dette inntrer, vil det være riktig tid for parring. Normalt vil løpetiden vare i omkring 21 dager, det vil si 3 uker.Normalt beregner en at tispa er mest mottagelig rundt 12.-13. dag, men som før nevnt kan det være snakk om store variasjoner fra tispe til tispe, og fra løpetid til løpetid. Små raser kan ha en løpetid fra 9 til 14 dager, mens større hunder kan ha løpetid på 14-21 dager. Den første løpetiden for tisper inntrer vanligvis når tispen er 7-10 mndr. gammel, men for både store og små tisper kan det gå opptil et halvannet år før de får den første løpetiden.

Befruktningen
En vet ikke med sikkerhet hvor mange egg som løsner fra de to ovarier i løptiden, heller ikke hvor mange egg som blir befruktet og kommer ned i livmorhulen. Det er kun 2-10 befruktende egg som fester seg i livmorhulen, mens de øvrige dør eller utstøtes.

Når et befruktet egg kommer ned i livmorhulen, fester det segi i livmorens slimhinne og her dannes morkaken (placenta). Placenta består av tre hinner. Den ytterste heter årehinnen som har blodkar og gir næring til fosteret. Fra årehinnen vil også navlestrengen komme. Den neste hinnen kalles vannhinne som produserer fostervann, og her ligger fosteret godt beskyttet mot påvirkning utenifra som kan skade fosteret. Det kan være støt eller annen ytre påvirkning. Den tredje hinnen heter urinhinnen og som har den funksjon at den opptar fosterets urin.

Fosteret er forbundet med livmoren ved navlestrengen. I navlestrengen er det blodkar som fører næringen til forsteret. Fosteret utvikler seg langsom i begynnelsen for så å voksen hurtigere senere. Når fosteret er rundt 25 dager gammelt vil fosteret være ca. 2,5 cm langt.

La oss se litt nærmere på hva skjer, eggene dannes og modnes i eggstokkene. De modne egg kommer ned i egglederne, hvor befruktningen skjer, i det sædscellene etter parringen "svømmer" opp gjennom skjeden og gjnnom livmoren og ut i egglederne. Sædcellen har fortil på hodet og lansettformet fremspring, og med dette presser den seg gjennom eggets ytre hinne og når inn til selve eggkjernen (eggeplommen), og befruktningen er skjedd. Etter 8-10 dager kommer det befruktede egg ned i livmorhulen og fester seg her i livmorens slimhinne.

Valerius og Astrid, 27. desember 2005

Kilder:

Internett:
Hundens kjønnsliv
AlternatiVet: Forberedelser og parring
AlternatiVet: Drektighet og fødsel

Bøker:
Hunder, skader og sykdommer, Spektrum forlag, Oslo 2000, s. 130-131
Valpen vår, Ulla Barvefjord, Norsk utgave, Chr. Schibsteds Forlag A/S, Oslo 1996, s. 5-6

Selve fødselen
Vet en hviken dag parringen skjedde kan en regne seg fram til når fødselen kan inntre. Ble tispen parret på en onsdag, teller en 9 onsdager framover i kalenderen og en vil finne fram til fødselsterminen. Du ganger antall uker med ni, og kommer fram til 63 dager.

Åpningsperiodene
Selve fødselen innledes med deet en kaller for åpningperiodene. Det er livmorens musklatur som trekker seg sammen for å presse valpene bakover. Før dette skjer må mormunnen åpnes. Tispen går inn i en periode hvor hun er urolig og tempraturen vil stige (38,5 a 39°). Samtidig vil du registere at det kommer rikelig med sekret fra ytre kjønnsåpninger. Dette vil i begynnelsen være klart og slimet. Når mormunnen er åpnet noe som åpningsperioden har bidratt til, går det hele over til utdrivningsperioden.

Utdrivningsperioden
Vi vil se at de samme periodiske kontraksjoner av livmoren som vi observerte under åpningstiden, med den forskjell at bukmusklaturen går inn med lagt kraftigere kontraksjoner. Det er fra nå av at selve fødselen er i gang. De ytre kjønnorganer utvider seg. Du vil se at en blågrå blære kommer til syne i åpningen. Inni denne blæren kan vi observere legemsdeler av valpen. Denne vannblæren har som funksjon å utvide fødselsveiene og når den holdes hel er heller ikke valpen som skal fødes utsatt for unødig trykk. Derfor blir det feil om en sprenger blæren for tidlig. Er fødselen normal vet tispa selv når denne blæren skal sprenges.

Morkaken
Selve morkaken har en skitten, grønngrå farve, dette skyldes avleiring av et grønt farvestoff som ligger langs morkakens ytre rand. Det hender at denne farven kan være sterk noe som er normalt og som ikke skyldes eventulle sykelige forandringer. I det valpen fødes kommer vil også normalt morkaken komme samtidig med valpen. Ligger så valpen i hele hinner, sprenger en ganske enklet hinnene, underbinder navlestengen og klipper

den av i omtrent en fyrstikks lengde fra valpen. Studerer en hvordan tispa selv kutter valpestrengen, tygger de den av med fortennene som om de sakser den av, ikke som et rett kutt med en saks. Skal du hjelpe til så husk å bruke sterilt utstyr, navletråd eller bomullstråd. Det vil være hensiktsmessig, om mulig, å fjerne morkaken slik at ikke tispa spiser denne. Det hevdes at morkaken inneholder stoffer (hormoner) som er nødvendige for tispen, bl.a. stoffer som virker "drivende" på melkeproduksjonen. Får hun flere valper vil hun nok få i seg en eller flere morkaker. Det hender at førstefødende unge tisper er så nervøse at hun biter og slikker så intens på navlestrengen at denne hun står i fare for å rive hull i bukveggen på den nyfødte valpen. Så følg med og eventuelt grip inn om så er i ferd med å skje.

Første tegn til liv
Når så valpen er avnavlet vil moren normalt begynne å slikke valpen ren. Det kan virke noe bruktalt hvordan tispen behandler den nyfødte valpen også når hun skal skille valpen fra navlestrengen. Nå er nok en slik nyfødt valp ganske robuste og tåler morens behandling. Valpen vil nok både pipe og skrike som viser at åndedrettet er kommet i gang og at lungene fungerer slik de skal og åndedrettet er kommet i gang. Skulle det vise seg at det tyder på at valpen er mer eller mindre livløs kan en ta en spiseskje med kladt vann over valpen, skriker den da viser det at det er liv i krabaten.

Tiden fra første valp til neste...og hvordan.
Dreier det seg om flere enn en valp så kan tiden mellom første og andre valp variere fra omkring 15 minutter til et par timers mellomrom, uten at det vil være unormalt. Det er heller ikke unormalt at en kan se at den ene valpen kan fødes i hodeleie, så kan neste komme i bekkenleie. Komplikasjoner er ikke unormalt under en fødsel, både i tiden forut og under selve fødselen. Ikke like lett å observere, ikke minst hvis en ikke har erfaring fra før eller kunnskaper om hva som skjer og skal skje. Her er noen ting en bør bite merke i og kontakte veterinær om:

a) det går mer enn 2 timer fra foregående fødsel,
b) dårlige rier (svake rier),
c) dårlig almenntilstand, stigende puls og temperatur
er du ukyndig og du forstår noe er galt, så kontakt veterinær for veiledning. Det kan være lurt å ha gode kontakter, med erfaring og ikke minst på den rasen som skal føde. De kan ofte, om de er god erfaring med valpefødsler, ikke minst roe ned situasjonen om du skulle bli fortvilet eller føle at noe galt er på ferde eller at dette er ukjent for deg. Det er ikke bestandig at en valpefødsel går smertefritt etter boka.

Hva er hundens puls og hvordan måle den
Når det gjelder hundens puls så ligger den normalt på ca. 60 - 120 slag i minuttet. Små hunderaser har den høyeste puls, mens store raser har den laveste. Det er en del forhold som kan gi høyrere puls, som sykdom, nervøsitet, smerter og ulike aktiviteter. Du måler hundens puls ved å telle antall hjerteslag, som sitter på venstre side av brystkassen. En annen plass hvor pulsen kan merkes er oppe ved lysken på innsiden av låret.

Valpen har problemer
Det er en rekke ting du selv kan gjøre om det skulle oppstå problemer med den nyfødte valpen. Vi skal se litt på hvordan du kan hjelpe til om du skulle oppleve at det ikke var liv i hvalpen, at det skulle dreie seg om en "skinndødfødsel". Det er beskrevet tilfeller hvor en nyfødt valp har en fått liv i opptil 20 og 30 minutter etter fødselen, så det er håp om en skulle oppleve at valpen tilsynelatenede virker død eller ikke er liv i. Derfor er det viktig å vite hva som kan gjøres og hvordan. I slike situasjoner har en som regel ikke tid til å komme seg til veterinær eller få faglig hjelp om en ikke har slikt noe i umiddelbar nærhet.

Situasjonen kan være som følger. Valpen er født og tispa har bitt av navlestrengen, men fortsatt virker den nyfødte valpen livløs, du hører ikke at den piper eller skriker, puster ikke, eller beveger seg. Vi var inne på det tidligere, hvor du tar en spiseskje med kladt vann å heller det over valpen. Gir den lyd fra seg vet du at den lever. Ligger den fortsatt der, livløs, kanksje mellom tispas forben, så løft valpen opp, og foreta en rensing i munn. Dette gjør du ved å stikke en finger inn i valpens munn og rens munn og svelg for blod, slimrester med mer. Dette gjøres best ved å la valpens hode henge nedover. Skulle det forstatt være at det ikke er liv i valpen, må du foreta en "munn mot munn" metode.

Munn mot munn-metoden
Ta et tak om valpens hode med venstre hånd, og strekk halsen lett fremover og oppover. Samtidig tar du høyre hån om valpens rygg og brystkasse. Deretter tar du å fører valpens snuteparti inn i munnen så leppene slutter godt rund hele snuten. Som hos små barn, dekker du både munn og nese., derfor skal både munn- og neseåpning på valpen ligge innenfor leppene dine. Når du har fått hunden der den skal være puster du forsiktig ut. Samtidig vil du kunne føle med den høyre hånden om brystkassen utvider seg. Når du kjenner at brystkassen beveger seg, fjerner du leppene fra snuten og trykker brystkassen forsiktig sammen. På den måten vil luften stømme ut av valpens lunger. Denne prosessen gjentar du noen ganger og valpen vil begynne å puste av seg selv.

Kalde og varme bad
Skulle det vise seg at valpen ikke har fått opp åndedrettet, at den puster dårlig og har tendens til å stoppe, kan kalde og vame bad hjelpe. Du lager til varmt vann som holder en ca. 40° C, dypper så valpen ned i dette, varme badet og derfra over i kaldt vann. Gjenta dette noen ganger, for så å tørre valpen godt etterpå med frotehånkle. Det kan være lurt å ha dette klart i bakhånd i tilfelle du skulle trenge å gi hvalpen en slik behandling. I tillegg til det øvrige utstyret du måtte trenge for å kunne være godt nok forberedt til valpefødselen, som hånduker, tepper, papir osv. osv.

Andre metoder
Skulle det vise seg at hverken "munn mot munn" metoden skulle svikte, så har en noen andre metoder som kan være til hjelp. Det en kan da gjøre er å gripe tak rundt brystkassen til valpen med begge hendene og øve et jevnt press på denne for så raskt å slippe trykket. Dette gjentar en med en rytme på 20-30 ganger i minuttet. Om dette ikke hjelper så kan en ty til det som kalles Schultzske svingninger.

Valerius, den 2. januar 2006

Kildemateriale:
Internett:
Hundeguiden.no
Dansk Hundeleksikon på Internett

Det var en stolt mor, men sliten som nå ligger der å lar de små krabatene få i seg morsmelk. Ja, nå som klokka nærmer seg tre på ettermiddagen ser det ut som det går bra med mor og valper.
Matmor sto for den første våkenatten og fulgte nøye med utviklingen. Vi forsto at Vicky kunne føde når som helst. Midt opp i det hele var det nyttårsfeiring landet rundt og ellers ute i verden, men vi bare gikk å ventet på at den første valpen skulle stikke hodet fram. Etter at vannet var gått, begynte også riene men det så ut som hun ikke ville klare det i første omgang. Presset og presset uten at noe skjedde. Så hva gjør du da? Timene gikk, det hadde gått bortimot et par timer uten at noe skjedde. Jeg ble vekket, der jeg lå i naborommet i en godstol og måtte bare komme meg i klærne. Ville ikke den første valpen komme med det første trengte den fødende moren hjelp. Ut for å starte bilen så den ble varm, finne fram pledd, håndklær, en varmeflaske og så var det bare å komme seg i bilen. Jeg ble sittende i baksetet hvor også Vicky fikk ligge mens matmor satt seg bak rattet. Så bar det avgårde.

Nå fortelles det at om ikke tispa begynner å føde eller får den første valpen ut men det tar tid før neste kommer, kan en luftetur eller biltur være til hjelp. Vi hadde kommet en halvannen mil avgårde og hadde mange, mange mil igjen før vi var framme hos dyrlegen. Vicky hadde vært urolig hele veien, pustet tungt og bar tydelig tegn på at her kunne det skje noe når som helst. Hun satte i et skrik, etter at hun hadde jobbet tungt en stund og matmor stanset bilen og kom seg bak der vi satt for å hjelpe til.

Det må være bortimot 20 år siden jeg har vært med på valpefødsel, og på den tiden gikk det som regel greit, uten at tispa trengte nevneverdig hjelp. Plutselig var alle kunnskaper som blåst og usikkerheten og fortvilelsen bredde seg. Heldigvis er matmor langt mer handlingsmenneske og tar ting på sparket. Valpen var på vei ut med baken først og Vicky hadde problemer. Hun var trang, hadde matmor konstantert tidligere på natta., noe som kunne skape problemer. Ut fikk hun den første valpen, der på veien, omkring halvannen mil hjemmefra.

Morkaken trakk seg tilbake og ville ikke ut, og det var problemer med navlestrengen. Jeg fikk i oppgave å holde på den mens vi snudde og satte kursen hjem. Samtidig snakket matmor med vetrinæren og fikk råd og tips på veien hjemover. Når første valpen hadde kommet, ville det kanskje gå lettere med de andre valpene. Hvor mange, var vi usikker på.

Hjemme var det fire hunder som var både utålmodige, nyskjerrige og ivrige på å få være med på det som skjedde. Stuen var gjort om til fødestue, og i et hjørne hadde vi satt opp fødegrinden. Dørene inn til de andre rommene holdt vi lukket. De andre hundene, Cherrie, Raya, de to nye valpene, Laika og Toivo måtte være på kjøkkenet.

Vi fikk inn både mor og den nyfødte valpen. Hadde ikke vært før kommet i hus, så kom valp nummer to, ti på syv var klokka. Også denne med baken først. Vicky pustet og peste, men tok seg av de to nyfødte i tur og orden. Hun var flink, men fikk hjelp og vi begge fulgte nøye med. Delte litt på å holde øye med den fødende tispa.

Bare en halvtime etterpå kom nummer tre. Her oppsto det problemer, den så ut som den var død, hadde slukt mye fostervann. Fikk rensen munn og gane, og det så ut som det var litt liv i den. Vicky slikket og hjalp til, men var også opptatt med de to andre. Matmor masserte den nyfødte, gav munn mot munn, og det så kritisk ut, ville den overleve?
Jo, det gjorde den, kom seg etterhvert.

Den siste kom 28 minutter etterpå. Greide seg fint. Det ble litt kluss i regningen og vi hadde regnet oss til at det dreide seg om fem valper, men oppdaget at det var jo bare fire. Den femte var blitt notert ned som følge av feilnotering. Samtidig så mente vi at det kunne være en eller to enda i magen til Vicky. Men det ble bare med de fire...

Vi skal senere komme tilbake til tiden forut for fødselen og ikke minst gi flere deltaljer rundt selve fødselen. Hvilke erfaringer vi har gjort oss og ikke minst om selve utviklingen de siste timene før og under selve fødslene. Ikke alt, går etter boka, og overraskelser kan komme.

Vicky er blitt mor for første gang, og gjorde en kjempeinnsats, til tross for at hun slet litt i begynnelsen. Det gikk langt lettere etter hver valp som kom.

Nå tar matmor en velfortjent hvil, og Vicky steller sine fire små med omhu og kjærlighet. Enda er ikke det hele over, mye kan skje, men alle fire kom og patter som bare det. Ja, mor selv, har nok å gjøre i dagene framover... Også vi...

Valerius, 1. januar 2005, kl. 15:37

Følg med den ekelte mor og valp:

3. januar 2005:
... alt står fint med valper og mor
Vi er kommet til tirsdag 3. januar og valpemor står på, valpene vokser og ser ut som de har det godt. Hun selv er så opptatt med å stelle og gi dem mat at hun ikke har tid til noe annet.

For den nybakte tispemora er det barna som har høyest prioritet, derfor er hun nøye med at de har det bra, blir vasket og stelt, og ikke minst får i seg godt nok med melk fra morens bryst. Valpene ser runde og gode ut, der det kravler rundt mora si på sine ennå spinkle ben, skyver de seg framover og vet akkurat hvor de skal, hvert fall når de kjenner at det er tid for å finne fram til mors bryst.

Innimellom hender det at der er en som forviller seg litt bort, men da er Vicky der og ordner opp. Noen ganger hender det at vi må tre til med en hjelpende hånd. Gutten veier 200 gram, mens de tre jentene veier 170 gram, etter at de var veid i går. Han var jo også den første som kom til denne verdenen.

Det er ei lykkelig tispemor som ligger oppe å steller sine tre førstefødte, mens nede i første etasjen går det veldig fint med Vicky og hennes fire små valper.

De fire andre hundene ligger å sover, ja, det vil si Ragazzo står rett bak meg og lytter og ser. Han er en sikkelig fin kar som er flink med de to valpene vi fikk fra Nord-Norge og Sverige før jul.

Ja, også Raya tar seg av de to, mens de to mødrene har nok med sine egne små valper i uker framover. Mens vi to tobente får mer enn nok å henge fingrene i, når vi skal følge med og passe på to mødre med hele syv valper tilsammen.

Men du verden, hva er vel ikke bedre, å se de små krabatene vokse og blir større og større dag for dag.

følg med utviklingen med den ekelte valp: