Toivo er blitt en stor og kraftig kar siden han kom til oss. Her ser vi et bilde tatt av han nå i sommer. Han hadde sin ettårs dag den 24. oktober i år. Var på sin første utstilling på Letohallen nå for en tid tilbake og gjorde det bra til å være første gang han deltok en slik sammenheng.

Det er ikke bare et bra og fint utseende som er avgjørende, men at hunden er flink til å vise seg fram og som mange nybegynnere så skal det trening og erfaring til. Bare det å møte flere hundrede hunder i løpet av en dag kan være en prøvelse for en hund som for første gang er på en slik utstilling med flere hundrede hunder rundt seg hele tiden, i alle raser, fasonger og størrelser.

Toivo pappa for første gang:

Standardbeskrivelse for
Tibetansk Spaniel

Utvidede stamtavler for våre hunder:

Innhold:

Toivos sine røtter

Toivo sin historie

Toivo blir pappa

Toivos utstillingsresultater

Ragazzo: - Hva for en krabat er du?
Toivo: - Hva er det du vil meg da om jeg tør spørre?
Ragazzo: - Jeg vil vite hva du heter og hva du gjør her?
Toivo: - Vel, siden du spør så heter jeg altså Toivo, og så langt jeg har fått brakt på det rene så skal jeg bo her...
Ragazzo: - Du også, du verden! Men du er ikke store karen da?
Toivo: - Bare pass deg du, jeg er ikke så liten som du tror...

Hvordan er det når en skal ut på tur med alle hundene og to små hundevalper. Vel, har en ikke barnevogn til dem, så finnes det andre løsninger, som denne...

...de skal jo ikke fryse, de små valpene, så ekstra pledd er viktig å ha med seg...

Toivo's sine røtter...

Toivo sin historie...

Toivo heter jeg da, og kommer helt fra nabolandet Sverige, hvor jeg er født og bodde fram til matmor og matfar hentet meg med bil en kort tid før vi skulle skrive 2006. Hjemme i Sverige, der jeg bodde, var det lite eller ingen snø, men her er det snø. Det er så utrolig morsomt å være ute å kave i snøen, ikke minst, sammen med hun Laika. Jeg er - som du sikkert ser - en tibetansk spaniel, ikke så stor enda, men blir nok større skal du se. Jeg er født den 24. oktober 2005, vet ikke riktig om du kan se det på meg?

Da jeg så matmor bøyde seg ned over oss, der vi alle valpene var samlet, løp jeg rett i armene hennes, jeg. Jeg prøvde å si: "Det er du som skal være min matmor, er det ikke?" Ja, hun så på meg og øynene smilte og sa ja, selvfølgelig er det jeg som skal være det, jeg og matfar, i det hun løftet meg opp. "Du verden, så glad jeg ble da!" Verdens deiligste og koseligste matmor har jeg fått og en snill og god matfar, hvem kan få det bedre, da! Jeg var utrolig spent, men før vi skulle dra, skulle de spise og prate og det var ikke måte på hva de skulle gjøre..., kunne ikke vi bare dra avgårde med en gang? Men, nei, de skulle ordne det ene og det andre. Mamma og jeg måtte fotograferes og filmes i alle retninger. Men så, endelig, etter noen timer og det hadde blitt mørkt, fikk jeg bli med i bilen.

Det ble en lang biltur, for lille meg, men jeg sa ikke noe. Sov litt gjorde jeg, og var flere ganger ute for å lufte meg. De sa jeg var så flink, så flink, stille og rolig. Ja, men skulle jeg bråke? Nei, det skulle jeg vel ikke, måtte vise meg fra den beste siden. Det var ikke så mye jeg fikk se da, der jeg innimellom lå på fanget til matmor eller lå på gulvet foran hennes ben. Det var så godt å ligge i fanget hennes skal du tro., kjenne de myke hendene hennes. Vi hadde kjørt lenge og vel, da matfar som hadde kjørt til nå, ville at matmor skulle kjøre litt. Det var jo så lang vei, så det var bare fint at de kjørte hver sin tur, syntes nå jeg.

Etter mange timer kom vi til mitt nye hjem, der var det haugevis med hunder syntes jeg og som de var nysgjerrige. Jeg ble litt skremt med en gang, men så fikk alle snuse på, lille meg og så roet de seg ned etter hvert. Det var to som var av samme rase som meg og så en stor diger en, og en hvit en, som var mellom den store og de to tibbene.

Ja, nå har jeg vært her en god stund og kort tid etter at jeg kom, kom det enda en liten krabat, hun heter Laika og kommer helt fra Lofoten i Nordland. Er ikke helt sikker på hvor det er, men det er langt der oppe i nord. Ikke det, min matmor og matfar i Sverige kommer jo fra Finnmark, de da, enda lengre nord enn hvor Laika kommer i fra.

Men for ikke mange dagene siden ble vi fire stykker til, sier de, og bare for enda færre dager siden kom det tre stykker til. Bitte, bitte små bayer, er de, slik jeg også var engang for lenge siden. Ja, nå nettopp har de fire første fått opp øynene og kan både se og høre.

Ikke har jeg sett noen av dem, men har hørt dem, det har jeg da. Her er det kjempefint å være, Raggaz eller Ragazzo som han egentlig heter, er det veldig morsomt å leke med. Ja, noen ganger leker vi tre sammen eller bare jeg og Laika. Det hender at matfar eller matmor skal gå tur med de store hundene, og da har jeg prøvd meg flere ganger å leie dem. Tar bare i båndet deres, og så drar jeg dem avgårde. Det er ikke vanskelig, går så fint så! I går så tok matfar ut to stoffbur for hunder ut av stua og satte dem på matta i gangen. Da var jeg ikke sen med å ta de to burene som sto oppå hverandre og dro dem bortover ganggulvet. Så dere ser, jeg er liten, men er ikke så lite sterk heller. Tenk å ta med seg begge burene, da!!??

Men nå skal jeg ta meg en liten strekk jeg da, det er matfar som skriver for meg, fordi det er litt vanskelig med det tastaturet, forstår meg ikke på sånt jeg..., men ikke misforstå, det er utrolig mye jeg forstår og jo større jeg blir så forstår jeg enda mer, skal du se...

Toivo, den 15. januar 2006

Toivo hadde gått i flere uker å ventet på at det skulle skje noe. Det er ikke godt å si hva han tenkte på, men den 22. oktober 2006 så fødte Cherrie 4 valper som Toivo var far til. Vi gikk alle sammen en spennende tid i møte, selv om det skulle gå noen uker før at pappa Toivo fikk ta sine avkom i nærmere øyesyn.

Alle hundene forsto nok hva som var på gang der oppe i annen etasje disse første ukene, til de fire små krabatene fikk lov å flytte ned i stuen sammen med resten av hundeflokken. I første omgang beskyttet fra de andre med en valpegrind, men etter hvert så fikk de også lov til å delta sammen med de andre før de skulle til sitt nye hjem.

Det var en stolt pappa som fikk etter hvert både leke og ta hånd om sine små avkom, kanskje noe bestemt var han, men visste stor omsorg for de små. Nå er jo vel farsrollen hos en hannhund ikke helt sammenlignbart med oss mennesker og ikke alle hundepappaer får se sine avkom, ettersom det bor på kanskje en helt annen kant av landet og møter bare tispen de få gangene parringen skal foregå. Så sånn sett så har Toivo fått være med på noe spesielt.

November 2007 ble Toivo pappa igjen. Den første valpen var en tispe som Venja fikk, den ble født den 20. november 2007, og var hennes første valp. Allerede søndag, 25. november var det Cherries tur, hun nedkom med hele 5 valper.

Tilsammen har Toivo blitt pappa til 10 valper, når vi nå skriver den 17. desember 2007.

Les mer om fødsel og Toivos første avkom ved å klikke på linken under:

Toivo (Bergrabben's Singin' In The Rain) har til nå oppnådd 2 Cert, en BIM og 2. pl. BHK.