Søndag 1. januar 2006 fikk Vicky fire små valper, som du som leser skal få gleden av å følge utviklingen på gjennom deres oppvekst.

På denne siden skal du få mulighet til å følge valpene til Vicky spesielt, med bilder og tekst.

Vi vil prøve å gi deg et innblikk i deres oppvekst og hverdag.
     




Til forsiden:


 
Vicky's valper, født 1. januar 2006 

Valper
til salgs
tibetansk spaniel valper

send mail til Astrid
eller ring mobil
926 26 231
Nord-Odal, Hedmark

Leveringsklare fra og med:
Uke 10
(mandag 6. mars 2006)


Standardbeskrivelsen for:
Tibetansk Spaniel

Litt om hund og hundehold:
til deg som ønsker å skaffe deg en hund

  Vicky sine fire små valper, her bare 14 dager gamle.


 
 
Vicky's valper,
født 1. januar 2006

Far og mor og stamtavle for valpene:
 
 
Mor: Vicky   Far: Indie
 
"Vicky"
Sol-Wa-Dalen's Kaisa

født
26. oktober 2003
Sol-Wa-Dalen's Mister Bean
Jotono's Solfrids Mickalel
Sol-Wa-Dalen's Milly
Mavibos Pantana for Sol-Wa-Dalens
Shangri-La's Ferrari
(N UCH)
Lolita (INT N UCH)
Ziestan Indie
født 12.10.2003
Ch Zik-Zak's Ken (norsk)  
 
Parkwell Indiana Jones (australsk)  
 

til toppen
   
 
 
Her er valpene, noen av dem er mørkere enn de andre.
   

4
valper i løpet av 2 time og 33 minutter
   

Vi hadde gått inn i det nye året og natten ble lang, for vi var forberedt på at det kunne skje i løpet av natt eller i løpet av dagen. Før klokken syv begynte det og det så ut som det kunne bli komplikasjoner. Det virket som at Vicky ikke hadde krefter til å få ut den første valpen. Så vi kontaktet dyrlege for i første omgang få råd og veiledning. Det endte med at vi tok Vicky i bilen og startet avgårde, men vi var ikke kommet langt så fødte hun sin første valp. Klokka var sånn rundt 07:10. Tydeligvis hjalp kjøreturen. Det sies at en kjøretur eller luftetur kan hjelpe på.

Vi satte kursen hjemover igjen og det skulle ikke ta lang tid før nummer to kom, noterte oss tiden til å være 07:50. Da roet det hele seg og Vicky fikk tid til å stelle de to nyfødte valpene.

 

Først en halvannen time etterpå, klokka 09.20 så den tredje valpen dagens lys og 23 minutter etterpå, klokka 09:43 kom fjerde og siste valp til verden.

Nummer tre svelgte litt fostervann og trengte hjelp, det løste vi med munn mot munn metode og massering, samtidig som den fikk en liten kalddusj med kaldt vann fra en spiseskje (råd fra dyrlegen), da skrek den og fant fram til pattene til Vicky.

I de følgende dagene som har gått har alle fire blitt store, de har vokst fort og ser ut til at alt går bra med dem. Nå kan alle fire valpene både se og høre.

Valerius, 17. januar 2005

til toppen

   
    Torsdag, 19. januar 2005: De begynner å bli sikkelig store, valpene til Vicky. Stadig skal de inn til mors bryst og få i seg mat.
      19 dager gamle valper som ligger her å sover etter et måltid. De er blitt så store at de har begynt så smått å gå mer enn krabbe. Så det er vel ikke lenge før de trenger større plass. til toppen
     
    Her ser vi valpene til Vicky når de er 1 måned gammel, bildene er tatt 1.februar 2005.
     
    46 dager: 16. februar 2006
     
Ja, nå er valpene til Vicky godt inne i sin syvende uke. Er blitt riktig store og søte valper. Nå går det ikke bare på morsmelk men også mye fast føde. Nyssgjerrige er de også blitt på verden utenfor sin egen, trygge grind...Jeg er den eneste guttevalpen i flokken på fire...
     
Det er mye rart å se der ute, i den store verden. Ikke alt er like kjent, men det går bra. Den som intet våger, intet vinner, heter det jo og vi har jo i tankene om å bli riktig noen tøffinger. Ikke bare tøffinger men også....
     
noen riktig kosehunder, som det er riktig koselig å bli glad i, håper vi da. Så her får vi godt stell, både av mor sjøl og de to tobente som styrer og steller med oss..
     
På den måten er det vi blir flinke til å møte verden der ute, og ikke minst komme til et nytt hjem...
         
   
    Ja og nå er det blitt den 17. februar og matfar har fotografert meg fra siden, etter at jeg var en tur ute og luftet meg. Se, jeg har fått lysgrønt bånd rund halsen, hva skal det være godt for, mot tro?
   
    Det er fredag enda og nå tok matfar bilde av meg tilslutt da. Som dere ser har jeg fått mørkblå bånd. Jeg skal vel hete mørkblå da, for alt det jeg vet. Eller kanskje du har et fint jentenavn som passer på meg?
   
    Så var det meg da, siste jenta i rekken til Vicky mor. Er jeg ikke liten og nusselig, jeg da? Litt skummelt og samtidig spennende å bli fotografert da. Vet ikke riktig hva det å fotografere er for noe, men det blinker forferdielig, det gjør det...
         
   
    Så var det meg da, gutten i flokken på fire valper. Dere aner det ikke hvordan det kan være å vokse opp med tre tispevalper rundt seg. Skulle ha bare prøvd det sjøl så hadde dere ikke sagt noe...